Vegglamper: sjarmerende eller utdaterte?

Det er bare noe annet med vegglamper. Sammenlignet med andre lamper, kan vegglamper noe annet og noe mer. Rett og slett. Det er i hvert fall min mening.

I dag er ikke vegglamper like vanlig å se i private hjem som det det var noen år tilbake. Man kan faktisk ofte se forskjellen på et hjem hvor det bor gamle mennesker og et hjem hvor det bor unge mennesker, på grunn av mengden vegglamper. De eldre generasjonene, som innredet hjemmene sine før bølgen av minimalisme feiet over landet, har ofte beholdt alle sine små, dekorative vegglamper. Her hører de naturlig sammen med alle de andre små tingene og nipsene, porselensfigurene, fotografiene og maleriene. På samme måte som alle disse små tingene pynter opp i et eldre hjem, pynter nemlig også vegglamper opp her. Kanskje er de til og med trukket i samme stoff, farger eller design som rommets gardiner, sofaputer eller bordduker.

Selvfølgelig finnes det et uendelig utvalg av vegglamper i dag som ikke en gang behøver å nærme seg stilen til bestemors vegglamper. Det finnes uendelig mange vegglamper å velge i, selv om man ikke ønsker å pynte opp hjemmet sitt med små, hvite blonder eller snirklede ornamenter i messing. Likevel er det få av oss som tilhører den yngre generasjonen som velger vegglamper fremfor andre lamper i dag. Hvorfor er det sånn?

Kanskje er det fortsatt sånn at minimalisme-trenden sitter så dypt i oss at det ikke er plass til dem. Kanskje synes vi ikke at vi kan fylle opp veggene med flere ting. Eller så forbinder vi vegglamper kanskje så mye med gamle menneskers hjem at vi nesten synes det blir feil, på et vis, å trekke disse elementene inn i våre nye, unge hjem? Eller så er det kanskje rett og slett basert på ren latskap? Det krever jo tross alt mer arbeid å henge opp flere vegglamper fordelt rundt på veggene i rommet, enn det gjør å henge opp en stor taklampe som kan skinne utover hele rommet fra ett sted. Dessuten krever det også mer fra oss å skulle tenne en rekke små vegglamper rundt omkring ? en etter en, til rommet endelig er lyst nok ? enn det gjør å trykke på den ene bryteren som er plassert rett innenfor døra og som er koblet til en eller to lyssterke taklamper.

I mitt hjem er det likevel ingenting av dette som kan stoppe meg. Jeg elsker vegglamper og har huset fullt. Mine vegglamper er dessuten av den gamle typen. Selv om de kanskje ikke er trukket i hvite blonder, så er de alle sammen antikke og gammeldags romantiske. Jeg har jo selvfølgelig også tatt en titt på nye og mer moderne vegglamper, men det er ikke noe for meg. Hver sin smak. Jeg synes dessuten at det er noe utrolig sjarmerende over det å tenne en hel rekke vegglamper, for så å kunne nyte det lune og forsiktige lyset som de sender ut fra rommets vegger. Men det er så mitt valg og min stil.

Én kommentar

Karina

29.01.2015 kl.10:43

Kjempe bra blogg du har! :)

Ta gjerne en tur innom bloggen min! :)

Skriv en ny kommentar

hits